I natt var Andrè ute på byen, så jeg ble sittende ganske lenge oppe å se på forskjellige serier.
(criminal minds, greys anatomy og one tree hill)
Sovnet vel i 3 tiden engang og ble vekket av en heller ustø samboer i 4 tiden.
Han hadde sovnet på nattbussen og blitt kastet av bussen på endestoppet, 30min hjemme fra!
Han hadde likesågodt begynt på den lange veien hjem før han tilslutt fant ut at det var best å gi opp, så han snudde å gikk tilbake igjen!! :P
Må le litt av han, han gjør så mange rare ting innimellom, men jeg syns det er sjarmerende ;)
Det hele endte med taxi hjem, mye bedre enn at han vandrer gatelangs hele natten!
Godt å ha han hjemme igjen :)
Etter han kom hjem var jeg i grunnen trøtt, men våken..
Sliter litt med å sovne så det kan ta sin tid, men innen jeg kom så langt som til drømmeland igjen, så hører jeg veslejenta vår rope til meg fra sengen sin, "mamma" "maaaammaaaa!", snur meg og ser en lysvåken solstråle stå der å smile det bredeste smilet sitt *smelt*
Så begynner hun å bable i vei som bare en ettåring kan.
Kunne ikke annet enn å hente videokamera, dette er virkelig noe som er verdt å ta vare på!
Hun hadde imidlertid ingen planer om å sovne igjen, så nå sitter hun i lekegrinden sin og leser baby boka si mens drømmehagen ruller over tv skjermen.
Det gjespes ganske heftig derfra nå, så jeg tror hun (og jeg) skal få seg en liten blund igjen snart.
Håper på en time eller to på puta, men vet ikke helt hvor realistisk det håpet er :P
Jeg er
skikkelig B-menneske og er virkelig ikke laget for å oppleve tidlige morgener, men thats motherhood! ;)
Toodles!
